Fell mot Geta

25. juni 2024 avsa Buskerud tingrett dom i saken mellom Fell Technology AS («Fell») og Geta AS («Geta»). Saken gjaldt krav fra Fell om rettmessig heving av kontrakt og restitusjon/erstatning, og motkrav fra Geta om betaling av ubetalte fakturaer og avtalt lisens.

Fell utvikler teknologi for maritime og landbaserte tjenester. Selskapet engasjerte IT-konsulentselskapet Geta for å etablere en e-handelsløsning for sin virksomhet. Det ble inngått en rammeavtale og gjennomført en innsiktsstudie, og deretter inngått arbeidsordrer for de ­ulike systemene i Fells ønskede e-handelsløsning. Leveransene skulle baseres på Getas «out of the box» e-handelsløsning, men måtte tilpasses Fells behov. Hoveddelen av løsningen var ferdigutviklet før partene inngikk avtale, og andre kunder av Geta brukte allerede systemet. Avtalen skisserte levering ved starten av tredje kvartal 2022, og arbeidet ble påbegynt i september 2021.

Det ble inngått totalt åtte ­arbeidsordrer under rammeavtalen. De seks første gjaldt arbeid med oppstart i september 2021, og for disse var det estimert at Geta skulle fakturere rundt kr 2,6 millioner. Per februar 2022 hadde Geta fakturert om lag kr 2,8 millioner, per april 2022 var beløpet steget til om lag kr 3,2 millioner, og i oktober 2022 hadde Geta fakturert for om lag kr 6,8 millioner. Totalsummen gikk altså langt utover det som var estimert.

Store deler av uenigheten mellom partene knyttet seg til de to siste arbeidsordrene som ble inngått våren 2022. Den første av disse ­arbeidsordrene, inngått mars 2022, gjaldt innleie av én konsulent fra Geta i 95 % stilling. For denne arbeidsordren ble det fakturert om lag kr 1,3 millioner for arbeid utført fra mars til oktober 2022. Den andre arbeidsordren, inngått i juni 2022, gjaldt et kjerneteam Geta stilte til Fells disposisjon med en arbeids­innsats opptil 250 %. For denne ­arbeidsordren ble det fakturert om lag kr 1,7 millioner for arbeid fra juni til oktober 2022.

I juni 2022 nedjusterte Fell ressursbruken fra Geta. Fell sa opp arbeidsordre åtte om kjerneteam, og i oktober 2022 varslet Fell at Geta måtte stanse alt arbeid.

Fell mente at Geta hadde misligholdt avtalen ved å ikke levere komplette systemer innen avtalte frister, levere mangelfulle systemer og overskride kostnadsestimater. Fell mente at de hadde hevet alle avtaler med Geta høsten 2022, og krevde erstatning for både betalte og ubetalte fakturaer, lisenskostnader og eget arbeid.

Geta på sin side anførte for retten at de hadde utført arbeid som avtalt og løpende levert sine leveranser høsten 2021 og våren 2022. Ifølge Geta gjaldt de to siste ­arbeidsordrene ikke arbeid på prosjektet som opprinnelig var avtalt høsten 2021, men arbeidsordre som ble inngått fordi Fell ikke hadde kompetanse til å gjøre sin del av ­leveransen. Geta mente det ikke var noen forsinkelse, at en eventuell forsinkelse skyldtes Fell, og at Fell i alle tilfeller ikke hadde hevet avtalen innen rimelig tid. Geta fremmet motkrav på betaling for utført ­arbeid og betaling av avtalte lisenskostnader.

Retten kom til at Geta hadde ­levert et komplett system til Fell innen en rimelig tidsramme, gitt omstendighetene. Retten fant at Fell ikke hadde medvirket tilstrekkelig: Det var en felles forventning om at Fell hadde kompetanse til å utføre sin del av avtalen ved avtaleinngåelsen i september 2021, og gjennom innsiktsrapporten i 2021 hadde Fell også fått informasjon om hva dette bestod i. Det viste seg at Fell ikke hadde den riktige kompetansen til å oppfylle sine forpliktelser under avtalen. I tillegg hadde Fell også meldt inn endrede behov og prioriteringer underveis i utviklingsperioden, og dette tilsa også Fell hadde medvirket til forsinkelsen. Retten konkluderte med at Fell ikke hadde sannsynliggjort at Geta hadde brutt sine plikter etter avtalen, og at det ikke forelå mislighold. På denne bakgrunn ble Geta frifunnet for hovedkravet.

Når det gjaldt Getas motkrav, ga retten delvis medhold. Fell ble dømt til å betale for tilnærmet alt arbeid utført og lisenskostnader, med unntak for en liten del av arbeidet som ikke var godkjent av Fell.

Ycom mot Kirkvaag

3. oktober 2024 avsa Oslo tingrett dom i saken mellom Ycom Norway AS («Ycom») og Alexander Nord Kirkvaag/Kirkvaag Venture ENK («Kirkvaag»). Saken gjaldt oppgjør etter kontraktsforhold om utvikling av en nettside/mobilapp. Ycom fremmet krav om betaling av vederlag for IT-løsningen, og Kirkvaag fremmet motkrav som i hovedsak gjaldt erstatning grunnet mislighold fra Ycoms side.

Ycom og Kirkvaag inngikk 22. oktober 2021 avtale om et forprosjekt for utvikling av en nettside, www.festportalen.no. I tillegg til avtalen om forprosjektet, inngikk partene en samarbeidsavtale, en databehandleravtale og en avtale om hosting og vedlikehold. Etter forprosjektet fikk Kirkvaag tilbud fra tre ulike leverandører på utvikling av løsningen. Ycom var ikke billigst, men valgte å matche det laveste tilbudet og fikk kontrakten. En ny oppdragsavtale ble inngått 21. desember 2021. De øvrige avtalene, nevnt ovenfor, ble videreført. For retten var sentrale temaer hva Ycom skulle levere, til hvilken tid, og når betaling kunne kreves.

I oppdragsavtalen var varighet angitt fra 15. desember 2021 til 31. mars 2022. Når det gjelder hva som skulle leveres fulgte det av pkt. 5 i avtalen at «Endelig produkt regnes som en Beta versjon og vil være gjenstand for Bugfix en gitt periode etter overlevering/implementering». Ved oppstart av prosjektet skulle Kirkvaag betale en fastpris på kr 250 000. De første seks månedene etter «lansering» skulle Kirkvaag betale kr 1200 per måned, og de neste 30 månedene kr 8640 per måned.

Arbeidet startet opp, og pågikk utover vinteren 2022. I mars ble det klart at løsningen ikke ville være klar innen utløpet av måneden, og 15. mars varslet Kirkvaag at han ­ville få noen andre til å ta over oppdraget. A2N Digitalbyrå ble engasjert. Selskapet ønsket tilgang til Ycoms kildekode, noe de ikke ønsket å gi fra seg før oppdraget var fullført og betalt.

Kirkvaag engasjerte advokat, og sendte så søksmålsvarsel til Ycom 7. april. Brevet ble besvart 12. april hvor Ycom estimerte at de kunne levere prosjektet 22. april, med den presisering at dette ville være en betaversjon, med henvisning til avtalen. Prosjektet ble levert 22. april, og i den påfølgende perioden, april til juni, var det en del korrespondanse mellom partene. Den 10. august 2022 skrev Ycom at de anså «alle punkter [som] korrigert og venter på bekreftelse fra Kirkvaag». Kirkvaag var derimot ikke enig i at løsningen var klar til bruk, og det var også uenighet om betaling av resten av vederlaget til Ycom. Kirkvaag hadde også overlatt ferdigstillelsen av portalen til A2N Digitalbyrå, og han mente løsningen ikke var klar for lansering. Av det som er opplyst om i saken fremgår det at Kirkvaag startet salg i januar 2023, som antageligvis innebærer at løsningen var lansert omkring samme tidspunkt.

Retten tok først stilling til hovedkravet. Ycom krevde betaling for resten av vederlaget i henhold til oppdragsavtalen, som totalt beløp seg til om lag kr 289 000 inkludert renter. Kirkvaag mente på sin side at det ikke var grunnlag for betaling utover det allerede betalte forskuddet på kr 250 000.

Retten gjorde en vurdering av avtalebestemmelsene i oppdrags­avtalen supplert med det alminnelige kontraktsrettslige prinsippet om krav til «alminnelig god vare», og konkludere med at Kirkvaag skulle frifinnes for Ycoms krav om betaling av det resterende vederlaget. Retten fant ikke at Ycom ikke ­hadde sannsynliggjort at de hadde levert en løsning som Kirkvaag var forpliktet til å akseptere. Retten fant at Ycom var forpliktet til å levere en løsning som var klar til «lansering», slik ordlyden i bestemmelsen om betaling i avtalen lød, og at dette var noe annet enn levering. Ettersom Ycom aldri leverte en løsning som kunne lanseres offentlig hadde det ikke skjedd noen «lansering» i avtalens forstand. Det var derfor ikke grunnlag for å tilkjenne Ycom betaling utover det allerede betalte forskuddet.

I motkravet ble Ycom frifunnet for Kirkvaags erstatningskrav, da det ikke var sannsynliggjort at Kirkvaag hadde lidt et økonomisk tap. Retten vurderte at Kirkvaags utgifter til A2N Designbyrå ikke kunne anses som et tap, ettersom han ble fri for betalingsforpliktelsen overfor Ycom og utgiftene til A2N ikke oversteg det han ellers skulle betalt til Ycom.

Samlede sakskostnadskrav i ­saken var på rundt kr 1 250 000 inkl. MVA, og etter dommens resultat måtte hver av partene bære sine egne kostnader.

Hva kan vi lære av disse dommene?

Begge dommene gir verdifulle innsikter i hvordan kontraktsforhold og tvister ikke skal håndteres for å ende i retten. For ved tvister som disse kan det være fornuftig å vurdere minnelige løsninger fremfor langvarige og kostbare rettsprosesser.

Dommene understreker viktig­heten av klare avtaler mellom kunder og leverandører av IT-tjenester, herunder bør det entydig spesifiseres hva som skal leveres, når det skal leveres og hvilke betingelser som utløser betaling i de enkelte tilfellene. Som vi kan lese ut av dommen mellom Ycom og Kirkvaag ville dette redusert risikoen for misforståelser partene imellom, og uenighetene ville antageligvis ikke endt i retten.

I tillegg må begge parter være aktive og bidra til fremdriften i prosjektet. Manglende medvirkning kan føre til forsinkelser og utfordringer med leveransen, hvor dette, som vist i dommen mellom Fell og Geta, kan skyldes begge parter. I dette ligger det også forventningsstyring; fra tidspunkt for oppstart bør det være tydelig regulert hva som er ­inkludert i avtalen, hva som er tilleggstjenester og hva som forventes av den ene eller andre parten selv. Dommen mellom Fell og Geta viser også viktigheten av at kunden har et tilstrekkelig kompetent mottaksprosjekt på egen side som kan gjøre kundens del av arbeidet når slik medvirkning er avtalt.

Sentralt for reklamasjon og forsinkelse er også nødvendigheten av å sette realistiske frister som er ­dokumentert skriftlig og som begge parter er enige om. Partene bør også være forberedt på å justere tidslinjen ved behov, som for ­eksempel i dommen mellom Fell og Geta der Fell meldte flere endrede behov og prioriteringer som resulterte i misnøye og uenigheter. Kunden bør ha en bevissthet om at ­endrede behov og prioriteringer både kan føre til kostnadsoverskridelser og utsatt leveringstidspunkt.

Bevissthet om disse forholdene kan bidra til å redusere risikoen for tvister og sikre at kunden får riktig løsning til riktig tid. Dyre domstolsprosesser ender aldri godt for samarbeidet mellom partene, og i tvisten mellom Ycom og Kirkvaag endte sakskostnadene på et beløp godt over den samlede tvistesummen. Tydeligere avtaler mellom partene og en villighet til å komme til en minnelig løsning ville trolig gitt et mer fordelaktig resultat for begge parter.

Forfatterne er ikke kjent med hvorvidt dommene er rettskraftige.